Hvit te er en lett oksidert te som hovedsakelig dyrkes og høstes i Kina, for det meste i Fujian-provinsen. Senere er den dyrket også i Taiwan, Thailand og Nepal.
Hvit te kommer fra knopper og unge blader av Camellia sinensis planten. Bladene og knoppene får visne i naturlig sollys før de bearbeides lett for å hindre videre oksydering.
Navnet "hvit te" stammer fra de fine sølv-hvite hårene på de uåpnede knoppene av te-planten, som gir den et hvitaktig utseende. Drikken i seg selv er ikke hvit eller fargeløs, men svakt gul.
Hvit te er ansett å være den te-typen som inneholder flest antioksidanter.
Gul te innebærer vanligvis en spesiell te behandlet på samme måte som grønn te, men med en langsommere tørkefase, hvor de fuktige tebladene får lov til å ligge og gulne. Gul te har generelt en karakteristisk gulgrønn farge og en lukt som er forskjellig fra både hvit og grønn te. Lukten kan noen ganger ligne svart te hvis den er smaksatt med andre urter, men når det gjelder smak er det normalt likheter mellom gul, grønn og hvit te.
Grønn te er laget utelukkende av blader fra Camellia sinensis som har gjennomgått minimal oksidering under behandlingen. Grønn te kommer fra Kina og har blitt benyttet av mange kulturer i hele Asia. I den senere tid har den blitt mer utbredt i Vesten, der svart te tradisjonelt har vært den dominerende.
I løpet av de siste tiårene har grønn te vært gjenstand for mange vitenskapelige og medisinske undersøkelser for å forsøke å fastslå omfanget av sine lenge påståtte helsefordeler. Noen bevis tyder på at de som drikker vanlig grønn te kan ha lavere risiko for å utvikle hjertesykdommer og visse typer kreft. Selv om grønn te ikke øker stoffskiftet nok til å gi umiddelbart vekttap, har en grønn te-ekstrakt som inneholder polyfenoler og koffein vist seg å fremkalle varmeproduksjon og stimulere forbrenningen i kroppen og dermed øke stoffskiftet med 4% uten å øke hjertefrekvensen.
I følge en undersøkelse utgitt av United States Department Of Agriculture i 2007, er det gjennomsnittlige innholdet av flavonoider i en kopp grønn te høyere enn i samme volum av andre mat- og drikkevarer som tradisjonelt er ansett som helsefremmende, inkludert fersk frukt, grønnsaksjuice og vin.
Oolong (eller wulong) er en tradisjonell kinesisk te produsert gjennom en unik prosess inkludert visning under sterk sol og oksidering før bladene ofte rulles eller krølles sammen. Graden av oksidering kan variere fra 8% (nær grønn te) til 85% (nær svart te). De fleste varianter av oolong te, særlig de av premium kvalitet, lages av unikt fremdyrkede sorter av Camellia sinensis som eksklusivt benyttes i de spesielle variantene.
Ulike varianter av oolong blir behandlet på forskjellige måter og smaken varierer enormt mellom de ulike typene. Den kan være søt og fruktig med honning aromaer, kraftig med antydning til tre og ristet smak eller med en grønn og frisk bouquet.
Navnet oolong (eller wulong) kommer fra kinesisk og betyr "svart drage te".
Svart te er en type te som er mer oksidert enn oolong, grønn og hvit te. Alle typene er laget av bladene på busken Camellia sinensis. De to vanligste variantene av arten som benyttes er den kinesiske varianten (Camellia sinensis variant sinensis) med heller mindre blad og den indiske Assam-varianten (Camellia sinensis variant assamica) med større blad. Den siste har tradisjonelt utelukkende vært brukt til svart te, men i de senere årene har også noen grønne og hvite teer blitt produsert.
Svart te er generelt sterkere i smaken enn de mindre oksiderte teene. Det er svart te som benyttes i de kjente sortene "Earl Grey", "English Breakfast tea" og "Russian Caravan".
Smaksatt te er te som er tilsatt smak på ulike måter og ved hjelp av ulike ingredienser. Svart te er som oftest utgangspunktet for smaksatt se, men også grønn te og oolong kan være smaksatt.
De mest vanlige ingrediensene for å smaksette te er:
- Blomster - kanskje den mest kjente er Jasmine som benyttes mye til grønn te. Typisk blander man blomster sammen med tebladene under oksideringen.
- Krydder - her er det bare fantasien som setter grenser og spesielt til jule- og vinterte benyttes mye krydder sammen med svart te.
- Røyking - en kjent type i denne klassen er Lapsang souchong som er prdusert ved tørking av svart te over røyking av barnåler. Lapsang souchong benyttes i mange "Russian Caravan" blandinger.
- Citrus olje - den mest kjente her er Earl Grey. De er vanligvis en mix av svart te med blandinger av citrusoljer, spesielt bergamott.
- Urter - det mest vanlige her er mynte og er spesielt populært i Midtøsten og Nord-Afrika.
Smaksatt te kan også ha basis i grønn te.
Rooibos te er egentlig ikke te siden den ikke er basert på teplanten (Camellia sinensis), men er laget av busken Rooibos ("rødbusk") som kun vokser i Sør-Afrika. Busken har nåle-lignende blader og det er disse som benyttes til te. Vanligvis er bladene oksidert på linje med svart te.
Rooibos blir stadig mer populært, særlig blant helsebevisste forbrukere, på grunn at sitt høye nivå av antioksidanter, dens mangel på koffein og dens lave tannin nivå.
Kilde: Wikipedia